Myk rasisme kan neppe fjernes fullt ut

Å skulle fullstendig avskaffe alt som minner om rasisme, er et utopisk mål. En tese om at et samfunn kjemisk fritt for rasisme også kan være et fritt samfunn, bør det settes spørsmålstegn ved. Begrunnelsen er følgende:

Rasisme i betydningen av at man argumenterer for rasehierarki eller for å diskriminere mennesker på grunn av deres etnisitet, kan bekjempes effektivt. Og bør bekjempes. For hard rasisme kommer i konflikt med grunnleggende ideer om likt menneskeverd mellom alle mennesker, ideer som fremmes av demokratiske ideologier, menneskerettighetstenkning og flere store religioner.

Men, så er det den myke, uklare rasismen. Av typen:
"Vi vil at datteren vår skal gifte seg med en fra vår etnisk-kulturelle gruppe."
"Jeg synes afrikanere er kulere enn asiater."
"Når jeg er langt borte fra Norge, stoler jeg mest på nordmenn, skandinaver og andre nord-europeere. For jeg er en av dem."
"Jeg trives best i selskap som domineres av min egen etnisk-kulturelle gruppe."

Den myke rasismen går ikke mot menneskerettigheter og demokrati, men innebærer likevel en viss grad av forskjellsbehandling av mennesker. Som skjer i folks private rom. Den myke rasismen henger sammen med private følelser som smak og behag, som følelse av fellesskap med noen og ikke så mye med andre. Kan disse private følelsene gjøres illegitime? Det ville jo være å motarbeide menneskers rett til å være sære i sine egne liv. Å kunne mene ting som mange andre ikke mener, er en essensiell del av den personlige frihet.

Derfor mener jeg at den politiske kampen mot rasisme bør konsentrere seg om hard rasisme. Den myke rasismen kan man argumentere mot, drive et holdningsarbeid mot, men å avskaffe den 100 % ville lede til et ufritt samfunn.