Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt i Europaparlamentet for flere år siden. Norge kan ikke forandre dette vedtaket. Valget vårt nå er bare hvordan vi evt skal sette dette ut i livet i Norge. Der har vi mange valgmuligheter. Eller, vi kan nekte å sette det ut i livet. Da risikerer vi at EØS-avtalen begynner å rakne. Norge har aldri sagt nei til noe direktiv i det indre marked før. Så man vet ikke hvordan det vil slå ut før man har prøvd.
Det er dette som egentlig bør være hovedspørsmål:
”Vil Aps stortingsgruppe tilby opposisjons-representantene en iverksetting av DLD som kan være spiselig i forhold til personvern?”
Det må gis garantier om en svært betryggende lagringsform for trafikkdata fra internett og telefoni. Det beste er en nederlandsk løsning, med all lagring på ett sted i landet og ikke spredt hos et stort antall leverandører. Dette begrenser lekkasje-risikoen.
For at en saklig begrenset tilgang til slike data skal gis, må det være begrunnet mistanke om grov kriminalitet som har minst 10 års strafferamme. Mistanke om kriminalitet med lavere strafferamme må ikke kunne begrunne tilgang.
Det må være en betryggende domstolsprosedyre i hver enkelt sak før tilgang skal kunne gis – da bare til data med relevans for den konkrete saken.
Lagringstiden av disse trafikkdata fra internett og telefoni skal være 6 måneder max, bare en måned mer enn dagens trafikk-data for mobilbruk.
Hvis de fire kravene ovenfor innfris, vil en iverksetting av DLD være positivt i forhold til bekjempelse av alvorlig kriminalitet og terrorisme. Internett bør ikke være en frisone for alvorlig kriminalitet. Norge må bidra i politisamarbeidet i Europa, ellers vil ikke andre lands politi hjelpe vårt politi med opplysninger om kriminalitet.
Samtidig kan og skal iverksettingen av DLD skje på personvernets premisser!
Dersom Ap nekter å innfri disse kravene, vil ”skylden” for Norges første nei til et EØS-direktiv ikke ligge på opposisjonen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar