Regjeringen vil gå radikalt til verks og fjerne kontantstøtten for alle barn ned til 24 måneders alder. Oslobyråd A. Hauglie skriver via twitter: “Synes kontantstøtteforslaget er interessant. Men det gjenstår å se om innvandrerkvinner stormer arbeidslivet som en flg av dette.”
Kontantstøtte for barn som er blitt 30 måneder gamle bør i hvert fall avskaffes. 2,5-åringer bør være i barnehage! Foreldrene skal ikke tvinges, men de skal heller ikke belønnes for å holde et så stort barn borte fra en arena som passer så bra for et barn i alderen 2,5 til 6. Så å si alle barn er godt barnehagemodne når de er 2,5 år. De har lært seg å snakke med foreldrene sine da, de kan si om de er sultne eller tørste, de har ganske så god motorikk og er ferdige med bleier. Det er da de virkelig bør bruke tid på å være sammen med andre barn og å bli gode i norsk osv. Jeg synes Høyre burde si at vi avslutter kontantstøtten når et barn er 30 mnd gammelt. At barn i alderen 3 - 4 går hjemme med kontantstøtte er trolig direkte uheldig for dem. Det tror jeg til og med at vi skal klare å få KrF til å forstå.
lørdag 3. september 2011
mandag 25. juli 2011
Massemord og multikulturalisme
Jan A. Snoen skrev på Minerva 24. juli 2011: ”Er kritikere av det multikulturelle samfunnet ABBs medskyldige? Nei, men ord er mektige og de som har anvendt den skarpeste retorikken bør tenke seg om.”
Snoen har gode poenger. Jeg tror imidlertid at noe trenger utdyping i denne debatten. Og det er hva kritikk av ”det multikulturelle samfunnet” innebærer. Begrepet det multikulturelle samfunn kan bety så mangt. Så når man sier seg å være kritisk til det, da bør spørsmålet være: Hva slags multikulturalisme er man imot?
Det finnes en liberal kritikk av det multikulturelle samfunn, se f eks boken av Susan Moller Okin (red) (Is multiculturalism bad for women?), som inneholder ulike innlegg. I den liberale kritikken er man opptatt av at særrettigheter for religiøse eller etniske grupper, i praksis kan true individers menneskerettigheter. Man legger vekt på at rettsregler skal være felles og gjelde alle i staten, uansett om man er med i minoritetsgrupper. Liberale kritikere av det flerkulturelle samfunn er typisk redd for slikt som dette: Minoritetsindivider får ikke gifte seg med hvem de vil. Gruppe-forventninger og internt press i grupper kan hindre individer i å utøve sine vanlige sivile rettigheter. Retten for minoritetspersoner til å forlate foreldrenes religion, til å leve homofilt eller gifte seg med noen andre enn de foreldrene foretrekker, er viktige eksempler her.
Så finnes det også en helt annen kritikk av det multikulturelle samfunnet, en som jeg vil kalle autoritær. Her handler det om at ett levesett, en enkelt kulturell pakke, skal være enerådende eller sterkt dominerende i samfunnet (f eks i nasjonalstaten). Man oppfatter det flerkulturelle som at minoritetskulturer faktisk får uttrykke seg og med freidighet være til i samfunnet. Dette mener de autoritære ikke er legitimt. Massemorderen ABB ser ut til å være en ekstrem og voldelig representant for en autoritær variant av multikulturalisme-kritikk.
Før man spør om kritikk av det multikulturelle samfunnet er greit, bør man ha klart for seg at ulike aktører har ulike forståelser av hva et multikulturelt samfunn er.
Snoen har gode poenger. Jeg tror imidlertid at noe trenger utdyping i denne debatten. Og det er hva kritikk av ”det multikulturelle samfunnet” innebærer. Begrepet det multikulturelle samfunn kan bety så mangt. Så når man sier seg å være kritisk til det, da bør spørsmålet være: Hva slags multikulturalisme er man imot?
Det finnes en liberal kritikk av det multikulturelle samfunn, se f eks boken av Susan Moller Okin (red) (Is multiculturalism bad for women?), som inneholder ulike innlegg. I den liberale kritikken er man opptatt av at særrettigheter for religiøse eller etniske grupper, i praksis kan true individers menneskerettigheter. Man legger vekt på at rettsregler skal være felles og gjelde alle i staten, uansett om man er med i minoritetsgrupper. Liberale kritikere av det flerkulturelle samfunn er typisk redd for slikt som dette: Minoritetsindivider får ikke gifte seg med hvem de vil. Gruppe-forventninger og internt press i grupper kan hindre individer i å utøve sine vanlige sivile rettigheter. Retten for minoritetspersoner til å forlate foreldrenes religion, til å leve homofilt eller gifte seg med noen andre enn de foreldrene foretrekker, er viktige eksempler her.
Så finnes det også en helt annen kritikk av det multikulturelle samfunnet, en som jeg vil kalle autoritær. Her handler det om at ett levesett, en enkelt kulturell pakke, skal være enerådende eller sterkt dominerende i samfunnet (f eks i nasjonalstaten). Man oppfatter det flerkulturelle som at minoritetskulturer faktisk får uttrykke seg og med freidighet være til i samfunnet. Dette mener de autoritære ikke er legitimt. Massemorderen ABB ser ut til å være en ekstrem og voldelig representant for en autoritær variant av multikulturalisme-kritikk.
Før man spør om kritikk av det multikulturelle samfunnet er greit, bør man ha klart for seg at ulike aktører har ulike forståelser av hva et multikulturelt samfunn er.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
