Lukkede mottak for asylsøkere

Norge skal ta imot asylsøkere og gi dem en skikkelig og seriøs mottagelse. Søknadene om asyl må behandles så grundig og raskt som mulig. De som får avslag må hurtig ut. Jeg mener at det bør gjøres flere ting for å begrense tilstrømmingen av useriøse asylsøkere: 1. Alle som kommer uten gyldig pass og søker asyl, må tilbringe en tid i lukket mottak mens deres identitet undersøkes og avklares. De som samarbeider godt i å fortelle hvem de er og hvordan de kom til Norge, kan gå over til åpent mottak etter 2 - 3 måneder. De andre bør tilbringe minst 6 mnd i lukket mottak mens vi gjør hva vi kan for å finne ut hvem de er. 2. Blodprøve med DNA-test bør tas på alle asylsøkere som er uten gyldig pass, 3. Fingeravtrykk tas på alle asylsøkere som er uten gyldig pass. Noe av begrunnelsen fremgår her: Den gode Sylo Taraku har vært på seminar og deler sjenerøst sine erfaringer om UDI og identitetsproblemet: "Var på UDIs frokostseminar om identitetsproblematikk i utlendingssaker. Årlig kommer det tusenvis av folk til Norge. Vet vi hvem de er? UDI-direktør Frode Forfang sa at terrortrusselen er en forklaring på hvorfor identitetsspørsmål i utlendingssaker har kommet høyere opp på dagsorden de siste årene. I utgangspunktet er det et krav om at man må dokumentere sin identitet for å få opphold i Norge, men systemet er fleksibelt. I asylsaker krever man bare at man sannsynliggjør sin identitet. Det ble sagt under seminaret at ca. 95 prosent av asylsøkere ikke fremlegger id-dokumenter når de søker om asyl, og at UDI må i stor grad basere seg på søkerens egne opplysninger. Dersom det er mer sannsynlig at identiteten man oppgir er riktig enn motsatt, altså en sannsynlighetsovervekt, så legger man til grunn den oppgitte identiteten. Men forvaltningen er mer fleksibel enn som så. Selv om man ikke helt stoler på søkerens identitetsopplysninger, kan man få opphold dersom asylhistorien fremstår som troverdig. Også i familieinnvandringssaker gjør man unntak fra regelen om å dokumentere identitet hvis man kommer fra land med svake institusjoner som Somalia eller land der dokumenter har lav bevisverdi som Eritrea og Afghanistan. Det er sjelden man tar fingeravtrykk i familieinnvandringssaker, bl.a. av kapasitetshensyn. Men man har begynt med DNA-tester i Somalia-saker der man har oppdaget at 45 prosent av dem som oppga å være ektefeller var faktisk søsken. Nå har det tallet gått ned til 25 prosent. Med andre ord: Det er et svært krevende å oppdage juks, men det hjelper med virkemidler som fingeravtrykk og DNA-tester, og forvaltningen prøver å styrke sin kompetanse på dette viktige feltet." Takk til Halvor Fosli for å ta vare på Sylos informasjon.