Multikulturalisme og enkeltmenneskets frihet

Kronikken i Aftenposten 3. mai om rettsstaten, multikultur og innvandring var på viktige punkter forvirrende. Skribentene Prableen Kaur (Arbeiderpartiet) og Andreas M. Kravik hevder at enten ser man på multikultur som en berikelse - eller man søker etter renhet og slutter muligens opp om høyreradikale partier. Dette er lite informativt! I den virkelige verden er det (minst) tre hovedposisjoner om dette, ikke to. Men, forfatterne undertrykker den tredje posisjonen. Kort fortalt handler den om at migrasjon, minoriteter og mangfold bør møtes med denne tanken: Det viktige å forsvare er ikke "kulturer" men hvert enkelt individs rett til å leve ut sin frihet uavhengig av hvilke kulturer andre mener man er en del av. Ett fasett av utfordringen kan være at noen i flertallsbefolkningen har fordommer mot innvandrere, kanskje ikke tror på dem som attraktive arbeidstakere. Et annet fasett kan være at noen i innvandrerbefolkningen ikke vil innrømme "sine egne" de rettighetene som andre i samme land har. Det kan være retten til ikke å gifte seg, rett til å skifte livssyn, rett til å leve som homofil, etterlevelse av likestilling mellom kjønnene og så videre. Når mange i dag er skeptiske til multikulturalisme, behøver dette slett ikke handle om deres lengsel etter renhet. Det er her Kaur og Kravik kommer i skade for å feilinformere!! Motstanden handler oftere om at folk frykter et samfunn der kvinners rettigheter, homofiles rettigheter og barns rettigheter skal være avhengig av hvilken kulturell gruppe man lever i innen et land. Dette er en liberal motstand mot multikulturalisme.